Gjennom hele kristenhetens historie har forholdet mellom kristen tro og moral, samfunnsliv og politikk vært drøftet. Det har også vært en sentral debatt i KrF helt siden partiet ble grunnlagt og er et tema som fortsatt skaper engasjement. Det er viktig å være bevisst på at det er en sammenheng så vel som en forskjell mellom kristendom og politikk. Kristendommen er ingen politisk ideologi, og Bibelen er ikke noe politisk oppslagsverk. En menighets oppgave er å spre evangeliet og veilede troende mennesker i åndelige spørsmål. Politikkens oppgave er å skape et samfunn til beste for alle.
Kristendom og politikk er altså to forskjellige ting. Samtidig er det klare forbindelseslinjer. Politisk arbeid kan forankres og hente stadig ny inspirasjon fra kristendommens verdier. Det er en trygg forankring. Kutter vi disse røttene fratar vi politikk og samfunnsliv viktige impulser og dimensjoner, og vi mister verdier som samfunnet sårt trenger. Skulle vi ikke kunne bygge politikken på de verdiene som har preget vår kulturkrets i flere tusen år, ville vi opptrådt selvutslettende. Derfor er det viktig å skjelne, og ikke skille, mellom kristendom og politikk.
De kristne grunnverdiene og samfunnsetikken appellerer til mange som ikke har en kristen tro. Mange ønsker at verdier som menneskeverd, nestekjærlighet og ansvar for miljøet skal prege samfunnsutviklingen. Å bruke kristne verdier i politikkens rom, gjør politikken relevant for mange.
For KrF må alltid det kristne verdigrunnlaget være utgangspunkt og testgrunnlag for hele det politiske arbeidet. All politikk må prøves på og kunne forsvares ut fra disse verdiene. I noen saker vil et slikt utgangspunkt gi entydige politiske svar, i andre saker vil verdier måtte veies mot hverandre og dilemmaene kan være mange. Men intet område av politikken kan unntas denne prøvingen.
Gjennom Bibelen og kristen tro og tenkning får vi del i etiske grunnverdier som utgjør selve grunnmuren i KrF: Det kristne menneskesynet, nestekjærlighetsbudet og forvalteransvaret:
Det kristne menneskesynet slår fast at hvert enkelt menneske har en uendelig verdi og har ukrenkelige rettigheter fra unnfangelse til naturlig død. Retten til liv er den mest grunnleggende av dem og er en forutsetning for de andre rettighetene. Enkeltmennesket har en unik egenverdi og må aldri reduseres til et middel for å oppnå noe annet. Menneskeverdet er ukrenkelig og må ikke graderes.
Nestekjærlighetstanken bygger på at alle mennesker er like mye verd. Avgjørelser som berører andre mennesker må være preget av respekt og erkjennelse av likeverd. Nestekjærlighet innebærer en radikal solidaritet og krever aktiv handling. Den gjelder alle mennesker og kjenner ingen landegrenser.
Forvalteransvaret innebærer at mennesket har et grunnleggende ansvar for å forvalte skaperverket. Det gjelder naturressurser og økonomiske og menneskelige ressurser. Skaperverket må ikke ødelegges, men forvaltes på en forsvarlig måte. Naturen gir oss store muligheter, men også et stort ansvar. Ressursene må brukes i pakt med naturens tåleevne. Goder skal fordeles rettferdig ut fra at alle mennesker er like mye verdt. Det kristne menneskesynet forplikter oss til å verne om livsgrunnlaget vårt på en slik måte at vi overleverer kloden til våre etterkommere i minst like god stand som da vi fikk ansvar for den.
av 3281 lesere
