Dagfinns blogg

Noe er galt når syke mennesker ikke får den vurdering, behandling og oppfølging som de har et lovfestet krav på. Vi vet nå at noe har gått alvorlig galt ved Sykehuset Asker og Bærum. Vi vet ennå ikke om det er en rutinesvikt eller systematisk juks. Men at et sykehus granskes av sine eiere og Helsetilsynet og nå også er anmeldt til politiet understreker alvoret.

Aller viktigst nå er at alle pasienter som kan være rammet av dette omgående får den hjelpen de trenger – enten ved et offentlig sykehus eller i det private. Dernest må det bringes klarhet i omfang og årsaker. Ansvaret for å gi behandling og oppfølging ligger på sykehuset. Eierne skal “sørge for” at dette er mulig. Det betyr at granskingen også må omfatte regionalt helseforetak og departement og det samlede styringssystemet. Mye tyder på at noe er sykt med systemet. Da må det i sin helhet undersøkes, diagnose stilles og nødvendig behandling settes inn.

Vurdert til: av 402 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Oljefondet er blitt trendy. Nå har de funnet ut at det er uetisk å investere i et produkt som har som mål å gjøre folk avhengig av det og som de ved systematisk bruk over tid til slutt sannsynligvis vil dø av. Velkommen etter!

Sentrumsregjeringen foreslo dette allerede på slutten av 90-tallet. Stortinget sa nei. I samarbeidsregjeringen foreslo KrF det på nytt. Men vi fikk ikke gjennomslag for det. Så tok vi det opp i Stortinget i forrige periode. Heller ikke da kom gjennomslaget.

Men nå har de skjønt det et stadig voksende flertall av det norske folk har skjønt. Oljefondet trekker seg ut av all tobakksproduksjon. Vi feirer en aldri så liten KrF-seier idag!

Vurdert til: av 644 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I desember endret det det rødgrønne flertallet på Stortinget tilskuddsordningen for de mest hjelpetrengende brukerne av kommunale tjenester med tilbakevirkende kraft. Med et pennestrøke ble en ordning som skulle gi bedre dekning for langvarige og omfattende tjenester forverret. I dag skal jeg besøke et av disse tilbudene i Vikevåg i Rennesøy kommune.

Boligene ble finansiert og bygget i forbindelse med opptrappingsplan for psykisk helse. Rennesøy KrF har arbeidet med finansieringen av boligene. På et tidspunkt var det tvil om Husbanken kunne bistå på forutsatt nivå. Det ledet til spørsmål fra Bjørg Tørresdal til daværende kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa 02.12.2008. Etter en del usikkerhet kom tilskudd fra Husbanken på plass og byggingen ble gjennomført etter planen.

En forutsetning for at kommunene kunne øke sitt engasjement var statlig ordning for finansiering av tilbud til ressurskrevende brukere. Denne ble etablert etter lang prosess der nåværende fylkesordfører var en av pådriverene. Med fastlagte satser som grunnlag er tilbudet i kommunene blitt bedre. Det var også forutsetningen da ordningen ble etablert. De har vært en viktig sak for KrF at tilbudet til denne gruppen ikke skal avgjøres etter hvor en bor eller gjennom prioriteringer i kommunebudsjettet. Det er i mange saker tale om relativt store summer knyttet til enkeltbrukere. Stortinget har forutsatt at denne ordningen skulle ligge fast og dette bekreftet også regjeringen i høst:

“Det er veldig bra at vi har fått på plass et regelverk som er forutsigbart. Vi har lagt om og styrket ordningen.” Magnhild Meltveit Kleppa til kommunal Rapport 27. Aug. 2009. I oktober kom sviket med tilbakevirkende kraft.

Budsjettet for 2010 viste det stikk motsatte, eller enda verre. Innstrammingen ble innført med tilbakevirkende kraft og gjelder også for 2009. Dette er det stikk motsatte av forutsigbarhet og rammer blant annet Rennesøy kommune sin drift av sitt tilbud. I tillegg skaper det usikkerhet om regjeringen har ytterligere planer om å svekke ordningen, som gjelder personer som ikke kan oppfattes som en politisk pressgruppe. KrF krever at ordningen som gjaldt fram til årsskiftet gjeninnføres og at midler til psykisk helse fortsatt øremerkes på statsbudsjettet.

Vurdert til: av 701 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

KrF har alltid vært en garantist for trossamfunns og frivillige organisasjoners ansettelsesfrihet. I regjering og opposisjon har vi bidratt til å sikre rom for at organisasjonene og trossamfunnene kan ivareta formålet med virksomheten sin gjennom ansettelsespolitikken uten å bryte norsk lov. Det kjemper vi også for ved denne korsveien.

Enhver som leser partiets program og kjenner partiets politiske historie vil vite at dette er en stødig linje fra vår side. Derfor er det både useriøst og historieløst når Frp gjennom Vårt Land forsøker å så tvil om vår linje. Frp forsøker på falskt grunnlag å fiske KrF-velgere. Vårt Land burde vite bedre.

KrFs talsmann på området, Øyvind Håbrekke jobber i nær kontakt med de berørte organisasjonene for å finne gode løsninger i samsvar med disse prinsippene. Han slår fast at KrF vil ha et lovverk som sikrer trosbasert virksomhet sin rettmessige frihet i ansettelsesspørsmål. Trosfriheten er en menneskerettighet som ikke kan kompromisses med. KrF vil på dette grunnlag arbeide for løsninger som sikrer disse virksomhetenes rettigheter.

Læring og formidling i de trosbaserte virksomhetene skjer ikke bare i klasserom og undervisning, men også i hverdagslivet i internater og i det øvrige skolemiljøet. Derfor må virksomhetene ut fra sitt trosgrunnlag kunne stille særskilte etiske krav til ansatte. Dette er saklig begrunnet forskjellsbehandling.

De som tillegger KrF en annen holdning enn dette, driver feilinformasjon.

Vurdert til: av 904 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sirkus Klima i København er over. Ennå er det uklart om det blir enstemmighet om en avtale. Men det er klinkende klart at dette har vært en gedigen nedtur selv for pessimistene. Å bli enig om å unngå en temperaturstigning på to grader uten å bli enige om virkemidlene for å hindre det, er som å regulere en termostat-ovn som ikke virker. Sirkus Klima har spesialisert seg i illusjonsmakeri.

Avtaleutkastet som nå ligger på bordet er langt fra verdiløst. Det mest positive som kan sies er at de store spillerne er blitt enige om en retning. Det er en erkjennelse at noe må gjøres og at det vil koste.

Men uviljen mot å forplikte seg på konkrete mål for å kutte utslippene står i skrikende kontrast til denne erkjennelsen. Politikk er å ville. Verdens ledere strømmet til København for å erklære politisk vilje. Men hva hjelper det når de rømmer slukøret hjem uten å ha fått til annet enn å gjenta sine fine ord. Sirkus Klima ble en ynkelig forestilling av manglende politisk mot og lederskap. Her har det vært et overskudd av kunnskap og et underskudd på handling.

Dette har ikke vært og kommer heller ikke til å bli lett. På kort sikt er interessemotsetningene mellom ulike land store. Men på lang sikt har klodens ledere en åpenbar felles interesse. I stedet for å forfølge den, ser de ut som de i praksis lever etter det gamle ord fra Versailles og Ludvig 14.: “Etter oss kommer syndfloden”.

Hva nå? Vi kan i alle fall ikke lene oss tilbake å vente på neste forestilling av Sirkus Klima. Vi kan ikke late som om temperaturøkningen kan unngås ved å skru på den store globale termostaten som ikke fins. Nå blir det enda viktigere at landene feier for egen dør med effektive lokale tiltak og på den måten forbereder seg på forpliktende innrømmelser i Mexico. Jeg tror folk er mer klar for dette enn sine ledere.

Vurdert til: av 1570 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er urettferdig å gi NAV skylden for at antallet sykemeldte og uføre øker selv om målet med NAV var færre på stønad og flere i aktivitet. Men at NAV har organisert seg slik at brukerne får dårligere service er ene og alene NAVs ansvar. Og det er alvorlig fordi det er stikk i strid med Stortingets intensjoner.
Da NAV-reformen ble lagt fram for Stortinget ble det forutsatt et arbeids- og velferdskontor i hver kommune som er brukernes kontaktsted for hele tjenestespekteret.

Det ble blant annet fastslått at: ”å sette brukernes behov i sentrum betyr for Regjeringen et offentlig apparat hvor organisering, arbeidsmåter, rutiner, ledelse, personalpolitikk og administrativ kultur gjennomsyres av respekt for brukeren som menneske og enkeltindivid, og gir brukeren mulighet til medvirkning og innflytelse på sin egen sak. Ivaretakelse av rettssikkerhet, likeverdig behandling og personvern er grunnleggende deler av en slik brukerretting. Regjeringen legger til grunn at brukermed-virkning, både på system og individnivå, skal bli en sentral del av den nye arbeids- og velferdsforvaltningen.”

Dette ble fulgt opp at Stortinget som i en enstemmig innstilling understreket ..” viktigheten av at det etableres en felles førstelinjetjeneste med lokale arbeids- og velferdskontorer som dekker alle kommuner. Dette vil sikre at brukeren får ett sted å henvende seg og slipper den rundgangen mellom kontorene som mange opplever i dag. Førstelinjetjenesten skal gi brukeren et tilbud om helhetlig avklaring av sine behov uavhengig av eierskapet til ytelser og tjenester. Det er imidlertid like viktig at organiseringen bak skranken er effektiv, og at brukere med sammensatte behov får en fast kontaktperson som skal bistå med veiledning og oppfølging.

Komiteen vil understreke at etablering av en førstelinje med lokale arbeids- og velferdskontor som dekker alle kommuner, er viktig for å oppfylle målet om en mer brukervennlig arbeids- og velferdsforvaltning, og for at brukerne raskt får avklart sine behov og får et samordnet tjenestetilbud.”

”I tillegg til god tilgjengelighet vil komiteen legge stor vekt på at førstelinjen må inneha et kompetansenivå og et beslutningsansvar som gjør disse kontorene til et sted der folk reelt opplever å få den veiledning og bistand de har behov for, i størst mulig grad uten å måtte henvises til andre kontorer, instanser og “dører”. Den felles førstelinjen må oppfylle klare krav om rask avklaring, fjerning av gråsoner og kasteballtendenser og rask igangsetting av tiltak.”

Den organiseringen som er valgt for den nye etaten bryter på viktige punkter med disse forutsetningene fra Stortingets side. De lokale NAV-kontorene er blitt tømt for viktig kompetanse, myndighet og oppgave. Det gir i mange tilfeller dårligere brukerservice.

Den nye arbeidsministeren som tiltrer i neste uke må starte sin tjeneste med å gjøre opp status for NAV-reformen. Kursen må endres om målene med reformen skal nås.

Vurdert til: av 1640 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gjennom hele kristenhetens historie har forholdet mellom kristen tro og moral, samfunnsliv og politikk vært drøftet. Det har også vært en sentral debatt i KrF helt siden partiet ble grunnlagt og er et tema som fortsatt skaper engasjement. Det er viktig å være bevisst på at det er en sammenheng så vel som en forskjell mellom kristendom og politikk. Kristendommen er ingen politisk ideologi, og Bibelen er ikke noe politisk oppslagsverk. En menighets oppgave er å spre evangeliet og veilede troende mennesker i åndelige spørsmål. Politikkens oppgave er å skape et samfunn til beste for alle.

Kristendom og politikk er altså to forskjellige ting. Samtidig er det klare forbindelseslinjer. Politisk arbeid kan forankres og hente stadig ny inspirasjon fra kristendommens verdier. Det er en trygg forankring. Kutter vi disse røttene fratar vi politikk og samfunnsliv viktige impulser og dimensjoner, og vi mister verdier som samfunnet sårt trenger. Skulle vi ikke kunne bygge politikken på de verdiene som har preget vår kulturkrets i flere tusen år, ville vi opptrådt selvutslettende. Derfor er det viktig å skjelne, og ikke skille, mellom kristendom og politikk.

De kristne grunnverdiene og samfunnsetikken appellerer til mange som ikke har en kristen tro. Mange ønsker at verdier som menneskeverd, nestekjærlighet og ansvar for miljøet skal prege samfunnsutviklingen. Å bruke kristne verdier i politikkens rom, gjør politikken relevant for mange.

For KrF må alltid det kristne verdigrunnlaget være utgangspunkt og testgrunnlag for hele det politiske arbeidet. All politikk må prøves på og kunne forsvares ut fra disse verdiene. I noen saker vil et slikt utgangspunkt gi entydige politiske svar, i andre saker vil verdier måtte veies mot hverandre og dilemmaene kan være mange. Men intet område av politikken kan unntas denne prøvingen.

Gjennom Bibelen og kristen tro og tenkning får vi del i etiske grunnverdier som utgjør selve grunnmuren i KrF: Det kristne menneskesynet, nestekjærlighetsbudet og forvalteransvaret:
Det kristne menneskesynet slår fast at hvert enkelt menneske har en uendelig verdi og har ukrenkelige rettigheter fra unnfangelse til naturlig død. Retten til liv er den mest grunnleggende av dem og er en forutsetning for de andre rettighetene. Enkeltmennesket har en unik egenverdi og må aldri reduseres til et middel for å oppnå noe annet. Menneskeverdet er ukrenkelig og må ikke graderes.

Nestekjærlighetstanken bygger på at alle mennesker er like mye verd. Avgjørelser som berører andre mennesker må være preget av respekt og erkjennelse av likeverd. Nestekjærlighet innebærer en radikal solidaritet og krever aktiv handling. Den gjelder alle mennesker og kjenner ingen landegrenser.

Forvalteransvaret innebærer at mennesket har et grunnleggende ansvar for å forvalte skaperverket. Det gjelder naturressurser og økonomiske og menneskelige ressurser. Skaperverket må ikke ødelegges, men forvaltes på en forsvarlig måte. Naturen gir oss store muligheter, men også et stort ansvar. Ressursene må brukes i pakt med naturens tåleevne. Goder skal fordeles rettferdig ut fra at alle mennesker er like mye verdt. Det kristne menneskesynet forplikter oss til å verne om livsgrunnlaget vårt på en slik måte at vi overleverer kloden til våre etterkommere i minst like god stand som da vi fikk ansvar for den.

Vurdert til: av 1723 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Uten respekt for menneskeverdet – ingen rettferdig fred. Det var kjernen i Barack Obamas takketale i Oslo rådhus idag.

Nobelkomiteens leder brukte sin tale til å levere et sterkt forsvar for årets pristildeling. Prisvinneren brukte mye av tiden til å forklare hvorfor han som øverstkommanderende i to pågående kriger mottok en fredspris. Obamas tale var en ærlig og oppriktig gjennomgang alle de dilemmaer som er knyttet til spørsmålene om krig og fred. Den be holdt av en mann som åpenbart ikke har noen lettvint omgang med de mange dilemmaene han står midt oppe i. Det var en tale om store idealer og realpolitikk. Kjernen var likevel de universelle rettighetene som springer ut av respekten for menneskeverdet. Og linjene ble ført tilbake til Martin Luther Kings drøm om en verden der barna ikke bedømmes ut fra hudfarge, men ut fra sin karakter. Det gir troverdighet til de visjonære ordene.

Vurdert til: av 1814 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

For snart 50 år siden sørget Arbeiderpartiets parlamentariske leder Nils Hønsvald for innføringen av et nytt begrep i norsk politisk historie: Den hønsvaldske parlamentarisme. Uttrykket står som et monument over Arbeiderpartiets maktarroganse i forhold til Stortinget. Det var i følge Hønsvald utenkelig at en representant for Arbeiderpartiet noen gang ville uttrykke mistillit mot egen regjering sammen med opposisjonen i Stortinget. I dagens finansdebatt får vi se den moderne utgaven i fri dressur.

Nå ser vi nemlig konturene av vår tids utgave av klassisk maktarroganse fra Arbeiderpartiets ledelse. Da tenker jeg ikke primært på at vi har en regjering med statsråder som kommer til Stortinget og svarer på spørsmål når det passer dem. Jeg tenker heller ikke på at vi har en statsminister som holder seg med en statsråd som øyensynlig skal være unndratt Stortingets kontrollfunksjoner fordi han bare har interne oppgaver. Nei, jeg tenker på de udemokratiske holdninger som er avslørt gjennom flertallsregjeringens behandling av det famøse forslag om å fjerne avgiftsfritaket på biodiesel.

Til tross for at representanter for regjeringen gjentatte ganger har forsikret om at “saken ligger i Stortinget”, ser det ut til at en rekke representanter i Arbeiderpartiet, samt stortingsgruppene til de to andre regjeringspartiene blir tvunget til å stemme mot sin overbevisning når saken kommer opp til avstemning torsdag.

En avgift med vidtrekkende konsekvenser for miljøet, industrien og arbeidsplassene blir påtvunget det rødgrønne flertallet i Stortinget av en steil og kompromissløs statsminister. Norges hittil eneste biodieselprodusent har varslet permitteringer som følge av denne linjen. Norske Skogs planer om milliardinvesteringer på Follum kanaliseres trolig ut av landet. Markedet for kjøretøyer som går på biodiesel torpederes.

Statsministeren ser det slik (TV2 18.11.09): “det er jo Stortinget som vedtar budsjettet, men når regjeringen legger fram et budsjettforslag, så er det jo et budsjettforslag som er utarbeidet i dialog med regjeringspartiene på Stortinget, og det har også vært tilfelle i denne saken.” Men dialogen har ikke vært bere enn at to av Stoltenbergs ansvarlige statsråder på feltet, daværende finansminister og miljøvernminister ikke var fullt klar over avgiftens virkninger da avgjørelsen ble tatt i regjeringen. Senterpartiets Per Olaf Lundteigen treffer nok spikeren på hodet når han sier at “formelt så er det riktig at denne saken ligger i Stortinget, reelt så har saken ligget i regjeringen hele tiden” (TV2 18.11.09).

Dette er den endelige bekreftelse på at den stoltenbergske parlamentarisme nå råder i Norge: Uansett hva det er flertall for i Stortinget, er det regjeringen som bestemmer. Stortinget har holdt høringer for hundrevis av høringsinstanser om budsjettet denne høsten. Det er i realiteten å holde høringsinstansene for narr. For regjeringen hører ikke. Under den stoltenbergske parlamentarisme gjelder det gamle ord: Ikke forstyrr meg med fakta, jeg har bestemt meg.

Vurdert til: av 2192 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg er i Hanoi i Vietnam som ledd i arbeidet med vaksinering av verdens barn. Her er ledere ogs eksperter fra hele verden samlet om noe veldig meningsfylt. Jeg har den norske valgkampen i friskt minne. Det ble advart mot bistand som bare gikk i korrupte diktatorers lommer. Her ser vi et helt annet bilde: bistand som redder liv. 4 millioner barneliv siden 2000. Fram til 2015 kan vi redde 4-5 millioner til. Vi vet hvordan. Vil vi stille med pengene?

I dag ble det lagt fram tall fra GAVI Alliance som dokumenterer dette. De store sykdommene som tar barns liv kan bekjempes med vaksiner. GAVI har sikret vaksiner til 256 millioner barn siden 2000 og dermed reddet 4 millioner liv. Norge er en sentral bidragsyter i dette. Et ytterligere resultat som ble lagt fram idag er at GAVI ved samordnet innsats har bidratt til at vaksineprisene er redusert. Flere hjelpes for de pengene som Norge og andre bidrar med. Gjennom nye modeller for finansiering kommer pengene til tidspunkter da de trenges, uavhengig av stivbeinte bevilgningsregler. Markedet for vaksiner korrigeres slik at vaksiner som bare har et marked i de fattigste landene likevel blir produsert.

Av alle store saker som diskuteres i norsk politikk, er dette noe av det som gir mest mening. Dette er noe av det viktigste jeg er delaktig i. Men finanskrisen har ledet flere land til kutt i sin bistand. Det kan komme lede til kutt i innsatsen for vaksinering. Vi har kunnskapen og virkemidlene som skal til for at ytterliger 4-5 millioner barn kan reddes fram til 2015. Planene er klare. Vaksinene er utviklet og kan produseres. Skal finanskrisen hindre at dette realiseres? Norge skal i alle fall bidra med sitt. Dette er bistand som virker. 4 millioner sparte liv. Det er valuta for pengene!

Vurdert til: av 2365 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende